— [http://goo.gl/lXugt2] Lavt utdanningsnivå og svake grunnleggende ferdigheter_______________________kan medføre svak tilknytning til arbeidslivet over et livsløp.
:: RT: PPU-eksamensveiledning ▶ https://goo.gl/O7Iubb ◀ Å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å lese, å regne og å bruke digitale verktøy er forutsetninger for videre utvikling og læring. Grunnleggende ferdigheter er sterkt fremhevet i gjeldende læreplanverk, og danner bakteppet for eksamens besvarelse ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #Ferdigheter
Eksamenstype: skriftlig
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap
Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.
Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap
Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.
Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.
DEL 1 – kortsvarsoppgaver (maks én håndskrevet side per oppgave).
• ✔ Her ønskes det at studenten/kandidaten redegjør for hva som menes med at disse ferdighetene er grunnleggende, og beskriver hvordan de er gjeldende i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. Her bør studenten/kandidaten tydelig få fram at det ikke handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Studenten/kandidaten bør således få fram at det ikke bare handler om ferdigheter i en skolekontekst, men også læring for resten av livet (livslang læring), ta del i demokratiet og mestring av dagliglivet.
• ✔ Videre bør studenten/kandidaten redegjøre for literacy begrepet – «literacy inkluderer alle de meningsskapende aktiviteten vi inngår i der vi skaper mening i og med tekster, og det dekker den innflytelsen skriftkyndigheten har på vår måte å tenke på (Traavik, 2009, s.20). Videre bør det teoretisk sett begrunnes opp mot Vygotsky og hans vektlegging av språket som medierende verktøy, og betydninga av å beherske fagets diskurser.
• ✔ Besvarelser som unngår å greie ut om den teoretiske begrunnelsen, kan ikke få deloppgaven vurdert til bedre enn karakteren D. De ulike ferdighetene bør nevnes, men oppgaven etterspør ikke en redegjørelse for hva som ligger i de fem ulike ferdighetene.
Kortsvarsoppgave) Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter? Forklar teoretisk med utgangspunkt i literacy-begrepet.
• ✔ Her ønskes det at studenten/kandidaten redegjør for hva som menes med at disse ferdighetene er grunnleggende, og beskriver hvordan de er gjeldende i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. Her bør studenten/kandidaten tydelig få fram at det ikke handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Studenten/kandidaten bør således få fram at det ikke bare handler om ferdigheter i en skolekontekst, men også læring for resten av livet (livslang læring), ta del i demokratiet og mestring av dagliglivet.
• ✔ Videre bør studenten/kandidaten redegjøre for literacy begrepet – «literacy inkluderer alle de meningsskapende aktiviteten vi inngår i der vi skaper mening i og med tekster, og det dekker den innflytelsen skriftkyndigheten har på vår måte å tenke på (Traavik, 2009, s.20). Videre bør det teoretisk sett begrunnes opp mot Vygotsky og hans vektlegging av språket som medierende verktøy, og betydninga av å beherske fagets diskurser.
• ✔ Besvarelser som unngår å greie ut om den teoretiske begrunnelsen, kan ikke få deloppgaven vurdert til bedre enn karakteren D. De ulike ferdighetene bør nevnes, men oppgaven etterspør ikke en redegjørelse for hva som ligger i de fem ulike ferdighetene.
"Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", PDF ::
Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning.
Framtidas kompetanse ved Ola Erstad, Instituttleder - Institutt for pedagogikk, UiO, 2015 ::
Click here or reload the Webpage.
Grunnleggende ferdigheter er viktig for elevenes læring i løpet av hele deres skoleliv – både i og utenfor grunnskolen. Ifølge læreplanen er grunnleggende ferdigheter aktuelle gjennom hele skoleløpet: fra første klasse til siste år på videregående skole. Lavt utdanningsnivå og svake grunnleggende ferdigheter kan medføre svak tilknytning til arbeidslivet over et livsløp (Dale, 2008).
Begrepet grunnleggende ferdigheter er politisk betydningsfullt fordi "alle" er enige i at dette er viktig, men begrepet er så vidt at det tolkes forskjellig av ulike politiske aktører og andre interessenter som er viktige for skolen.
Gruppene som utarbeidet læreplaner for fag fikk forklart grunnleggende ferdigheter på denne måten:
Ifølge Kamil Øzerk (2006) er det i KL06 første gang et læreplanverk framhever noen ferdigheter som grunnleggende, men at de historisk sett kan spores tilbake til midten av 1980-tallet. I Mønsterplanen fra 1987 står det at en av skolens hovedoppgaver er "å gi opplæring i grunnleggende tale-, lese-, skrive- og regneferdigheter. Disse ferdighetene har avgjørende betydning for all læring og utvikling" (Øzerk 2006, s.17). Frøydis Hertzberg (2012) fremhever at her var betydninga imidlertid siktet mot elementære ferdigheter, f.eks. skrive- og leseopplæring på småskoletrinnet. Før Kunnskapsløftet var det ifølge Kjell Lars Berge (2005) få som hadde diskutert forståelsen av de grunnleggende ferdighetene "som sådan".
Intensjonen er at de grunnleggende ferdighetene skal gjennomsyre alle fag i alle klasserom; at alle lærere på alle trinn skal ha ansvar for å trene elevene i å utrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dette innebærer imidlertid samarbeid og krav til læreres kompetanse. Dette er et sentralt aspekt ved Kunnskapsløftet som reform, sett fra skolenes perspektiv (Møller, Ottesen & Hertzberg, 2010).
Det stilles krav til læreres kompetanse og samarbeidsevne for å iverksette grunnleggende ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftets intensjon. God ledelse på alle nivå kan være avgjørende for elevenes læringsresultater (Mld.St.nr.19 (2009-2010)). Tydelig ledelse i klasserommet er viktig, og vi vet at det som skjer i klasserommet har avgjørende effekt på elevenes læring (Møller & Ottesen, 2011).
Læreplanens generelle del (L93) gir uttrykk for at man ønsker å utvikle seks sider ved det å være menneske. Det meningssøkende, det skapende, det arbeidende, det allmenndannende og det miljøbevisste menneske (LK06, s.2ff). Disse seks utgjør til sammen det integrerte mennesket (ibid. s. 20).
Utdanningsdirektoratet reviderte læreplanene i 2013 og endret i den forbindelse betegnelsen for to av de fem grunnleggende ferdighetene. "Å kunne uttrykke seg muntlig" ble endret til "muntlige ferdigheter" for å vise til dialogiske forhold mellom en som ytrer og en som lytter –fremfor en forståelse av muntlige ferdigheter som utelukkende produktive. Betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" ble endret til "digitale ferdigheter". De tre andre ferdighetene ble uendret. Endringene gjorde seg gjeldende for fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag (Utdanningsdirektoratet, 2012). Endringa til muntlige ferdigheter ble gjort for å tydeliggjøre det dialogiske perspektivet i språket, og ikke bare den produktive sida av å kunne uttrykke seg muntlig. Endringa til digitale ferdigheter ble gjort for å ivareta det kognitive perspektivet i ferdighetene, som holdninger, forståelse og kommunikasjon, og ikke bare rette oppmerksomheten mot programvare og utstyr som endrer seg hurtig. Sagt på en annen måte: Ikke bare det å kunne bruke det (hvordan-spørsmål) men å vite hva (f. eks. å være kritisk til kilder), hvor (f. eks. hvor skal man hente kilder fra) og hvorfor man bruke det (f. eks. hva er hensikten med det?).
Kritisk og kreativ tenkning, selvstendighet og ansvar er grunnleggende ferdigheter både skolen og samfunnet forventer elevene skal lære seg i løpet av sin skolegang. Dette krever gode skoler dersom de skal oppfylle sitt samfunnsmandat. Hva er gode skoler? Samfunnet forventer at grunnskolen lærer elevene grunnleggende ferdigheter og forbereder dem til videre skolegang. Samfunnet forventer at videregående skoler lærer elevene sine grunnleggende ferdigheter slik at de kan gjennomføre og bestå, som en forberedelse til videre studier.
Muntlighet og språk er den ferdigheten som kommer først i tid gjennom sosialisering, og er en forutsetning for å mestre andre grunnleggende ferdigheter. Det er den grunnleggende ferdigheten som er den viktigste for vår sosialisering og blir kanskje tatt for gitt i undervisningssituasjoner. Snakk foregår hele tiden gjennom språk og kan være vanskeligere å "skille ut" som en grunnleggende ferdighet. Språket, snakket og formuleringene som skjer i klasserommet, kan gjerne gjenspeile høy grad av trening i muntlige ferdigheter, men ubevisst fordi språket er så altomfattende. Språket vårt er integrert i vår væren, elevene snakker sammen hver dag i deres ulike roller og muntligheten er der hele tiden mer eller mindre bevisstgjort. Muntlig trening er ikke like lett å få tak på slik som ferdigheter i regning eller bruk av IKT, som lettere lar seg konkretisere og eksemplifisere.
Matrisen for muntlige ferdigheter har fire ferdighetsområder. Disse er følgende: forstå og vurdere, utforme, kommunisere, og til slutt reflektere og vurdere. Innenfor hvert ferdighetsområde er det konkretisert hva dette er på fem ulike nivå.
Grunnleggende ferdigheter har en dobbel funksjon i seg ved å være både det mål og et middel. Å bruke grunnleggende ferdigheter for å lære, som middel for å lære mer, for eksempel å lese. Å lære for livet viser til ferdighetene som mål i seg selv, eller som et mål som vil vare hele livet, jf. begrepet om livslang læring. Eksemplet å lese gjelder også her. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet (Kunnskapsdepartementet, 2012). Grunnleggende ferdigheter gjelder både i læringsprosesser innenfor skolens organisasjon og utenfor i samfunnet forøvrig. Å bruke grunnleggende ferdigheter i læring for å oppnå læring for livet skal gi elevene muligheter for å mestre en voksen tilværelse og et fremtidig arbeidsmarked.
Begrepet grunnleggende ferdigheter er politisk betydningsfullt fordi "alle" er enige i at dette er viktig, men begrepet er så vidt at det tolkes forskjellig av ulike politiske aktører og andre interessenter som er viktige for skolen.
Gruppene som utarbeidet læreplaner for fag fikk forklart grunnleggende ferdigheter på denne måten:
"Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er avgjørende for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger. De grunnleggende ferdighetene er faguavhengige i den forstand at de er viktige for læring og utvikling i de fleste fag. Samtidig er de fagavhengige i den forstand at de utvikles på fagene premisser." (Utdanningsdirektoratet, 2004, sitert fra Engelsen 2007, s 102).
Ifølge Kamil Øzerk (2006) er det i KL06 første gang et læreplanverk framhever noen ferdigheter som grunnleggende, men at de historisk sett kan spores tilbake til midten av 1980-tallet. I Mønsterplanen fra 1987 står det at en av skolens hovedoppgaver er "å gi opplæring i grunnleggende tale-, lese-, skrive- og regneferdigheter. Disse ferdighetene har avgjørende betydning for all læring og utvikling" (Øzerk 2006, s.17). Frøydis Hertzberg (2012) fremhever at her var betydninga imidlertid siktet mot elementære ferdigheter, f.eks. skrive- og leseopplæring på småskoletrinnet. Før Kunnskapsløftet var det ifølge Kjell Lars Berge (2005) få som hadde diskutert forståelsen av de grunnleggende ferdighetene "som sådan".
Intensjonen er at de grunnleggende ferdighetene skal gjennomsyre alle fag i alle klasserom; at alle lærere på alle trinn skal ha ansvar for å trene elevene i å utrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dette innebærer imidlertid samarbeid og krav til læreres kompetanse. Dette er et sentralt aspekt ved Kunnskapsløftet som reform, sett fra skolenes perspektiv (Møller, Ottesen & Hertzberg, 2010).
Det stilles krav til læreres kompetanse og samarbeidsevne for å iverksette grunnleggende ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftets intensjon. God ledelse på alle nivå kan være avgjørende for elevenes læringsresultater (Mld.St.nr.19 (2009-2010)). Tydelig ledelse i klasserommet er viktig, og vi vet at det som skjer i klasserommet har avgjørende effekt på elevenes læring (Møller & Ottesen, 2011).
Læreplanens generelle del (L93) gir uttrykk for at man ønsker å utvikle seks sider ved det å være menneske. Det meningssøkende, det skapende, det arbeidende, det allmenndannende og det miljøbevisste menneske (LK06, s.2ff). Disse seks utgjør til sammen det integrerte mennesket (ibid. s. 20).
"Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet... Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt." (Generell del av LK06, s.2).
Utdanningsdirektoratet reviderte læreplanene i 2013 og endret i den forbindelse betegnelsen for to av de fem grunnleggende ferdighetene. "Å kunne uttrykke seg muntlig" ble endret til "muntlige ferdigheter" for å vise til dialogiske forhold mellom en som ytrer og en som lytter –fremfor en forståelse av muntlige ferdigheter som utelukkende produktive. Betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" ble endret til "digitale ferdigheter". De tre andre ferdighetene ble uendret. Endringene gjorde seg gjeldende for fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag (Utdanningsdirektoratet, 2012). Endringa til muntlige ferdigheter ble gjort for å tydeliggjøre det dialogiske perspektivet i språket, og ikke bare den produktive sida av å kunne uttrykke seg muntlig. Endringa til digitale ferdigheter ble gjort for å ivareta det kognitive perspektivet i ferdighetene, som holdninger, forståelse og kommunikasjon, og ikke bare rette oppmerksomheten mot programvare og utstyr som endrer seg hurtig. Sagt på en annen måte: Ikke bare det å kunne bruke det (hvordan-spørsmål) men å vite hva (f. eks. å være kritisk til kilder), hvor (f. eks. hvor skal man hente kilder fra) og hvorfor man bruke det (f. eks. hva er hensikten med det?).
Kritisk og kreativ tenkning, selvstendighet og ansvar er grunnleggende ferdigheter både skolen og samfunnet forventer elevene skal lære seg i løpet av sin skolegang. Dette krever gode skoler dersom de skal oppfylle sitt samfunnsmandat. Hva er gode skoler? Samfunnet forventer at grunnskolen lærer elevene grunnleggende ferdigheter og forbereder dem til videre skolegang. Samfunnet forventer at videregående skoler lærer elevene sine grunnleggende ferdigheter slik at de kan gjennomføre og bestå, som en forberedelse til videre studier.
Muntlighet og språk er den ferdigheten som kommer først i tid gjennom sosialisering, og er en forutsetning for å mestre andre grunnleggende ferdigheter. Det er den grunnleggende ferdigheten som er den viktigste for vår sosialisering og blir kanskje tatt for gitt i undervisningssituasjoner. Snakk foregår hele tiden gjennom språk og kan være vanskeligere å "skille ut" som en grunnleggende ferdighet. Språket, snakket og formuleringene som skjer i klasserommet, kan gjerne gjenspeile høy grad av trening i muntlige ferdigheter, men ubevisst fordi språket er så altomfattende. Språket vårt er integrert i vår væren, elevene snakker sammen hver dag i deres ulike roller og muntligheten er der hele tiden mer eller mindre bevisstgjort. Muntlig trening er ikke like lett å få tak på slik som ferdigheter i regning eller bruk av IKT, som lettere lar seg konkretisere og eksemplifisere.
Matrisen for muntlige ferdigheter har fire ferdighetsområder. Disse er følgende: forstå og vurdere, utforme, kommunisere, og til slutt reflektere og vurdere. Innenfor hvert ferdighetsområde er det konkretisert hva dette er på fem ulike nivå.
Grunnleggende ferdigheter har en dobbel funksjon i seg ved å være både det mål og et middel. Å bruke grunnleggende ferdigheter for å lære, som middel for å lære mer, for eksempel å lese. Å lære for livet viser til ferdighetene som mål i seg selv, eller som et mål som vil vare hele livet, jf. begrepet om livslang læring. Eksemplet å lese gjelder også her. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet (Kunnskapsdepartementet, 2012). Grunnleggende ferdigheter gjelder både i læringsprosesser innenfor skolens organisasjon og utenfor i samfunnet forøvrig. Å bruke grunnleggende ferdigheter i læring for å oppnå læring for livet skal gi elevene muligheter for å mestre en voksen tilværelse og et fremtidig arbeidsmarked.
Aktuell pensumlitteratur :
• [1] Berge, Kjell Lars. "Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve–ideologi og strategier". Det nye norskfaget (2005): 161-188.
• [2] Dale, Erling Lars. Fellesskolen: reproduksjon av sosial ulikhet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2008.
• [3] Engelsen, Britt Ulstrup. "Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter". Rapport nr. 1. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt, Forskningsgruppen læreplanstudier, Forskningsprosjektet ARK, 2008.
• [4] Hertzberg, Frøydis. "Grunnleggende ferdigheter - hva vet i om skolenes praksis?", i hverket: Å skrive seg inn i læreryrket. Akademika forlag, 2012: 33-48.
• [5] Kunnskapsdepartementet 2012. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
• [6] Møller, Jorunn, Eli Ottesen, and Frøydis Hertzberg. "Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform." Acta Didactica Norge 4.1 (2010): Art-15.
• [7] Møller, Jorunn, and Eli Ottesen (red.). Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og Kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 2011.
• [8] Stortingsmelding nr. 19. Tid til læring –oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2009-2010.
• [9] Traavik, Hilde, Oddrun Hallås, Anne Ørvig (red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, 2009.
• [10] Utdanningsdirektoratet. "Endring av betegnelsene på to grunnleggende ferdigheter", 2012.
• [11] Øzerk, Kamil. Opplæringsteori og læreplanforståelse : en lærebok med vekt på Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehager og aktuelle kunnskaper for pedagoger. Vallset: Oplandske bokforlag, 2006.
• [1] Berge, Kjell Lars. "Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve–ideologi og strategier". Det nye norskfaget (2005): 161-188.
• [2] Dale, Erling Lars. Fellesskolen: reproduksjon av sosial ulikhet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2008.
• [3] Engelsen, Britt Ulstrup. "Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter". Rapport nr. 1. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt, Forskningsgruppen læreplanstudier, Forskningsprosjektet ARK, 2008.
• [4] Hertzberg, Frøydis. "Grunnleggende ferdigheter - hva vet i om skolenes praksis?", i hverket: Å skrive seg inn i læreryrket. Akademika forlag, 2012: 33-48.
• [5] Kunnskapsdepartementet 2012. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
• [6] Møller, Jorunn, Eli Ottesen, and Frøydis Hertzberg. "Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform." Acta Didactica Norge 4.1 (2010): Art-15.
• [7] Møller, Jorunn, and Eli Ottesen (red.). Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og Kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 2011.
• [8] Stortingsmelding nr. 19. Tid til læring –oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2009-2010.
• [9] Traavik, Hilde, Oddrun Hallås, Anne Ørvig (red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, 2009.
• [10] Utdanningsdirektoratet. "Endring av betegnelsene på to grunnleggende ferdigheter", 2012.
• [11] Øzerk, Kamil. Opplæringsteori og læreplanforståelse : en lærebok med vekt på Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehager og aktuelle kunnskaper for pedagoger. Vallset: Oplandske bokforlag, 2006.
Comentario » Comments »»» Blogger Facebook Disqus