— [http://goo.gl/I5xD9s] Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon._______________________Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.
:: RT: PPU-eksamensveiledning ▶ https://goo.gl/z2i1ZG ◀ Motivasjon er en fantastisk drivkraft. Det er en ekstra styrke som får deg til å gå gjennom ild og vann for å nå det du vil. I boken Psykologi i organisasjon og ledelse skrevet av Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann (2009) definerer de motivasjon som: «de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål.» ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #Motivasjon
Eksamenstype: skriftlig
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap
Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.
Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap
Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.
Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.
DEL 1 – kortsvarsoppgaver (maks én håndskrevet side per oppgave).
• ✔ Her ønskes en beskrivelse av begrepet prestasjonsmotivasjon, som handler om «en trang vi har til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard», eller en «spontan opptatthet av å gjøre ting bedre». Studentene bør trekke frem Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell, samt beskrive viktige aspekter og konsekvenser av denne teorien. Som minimum forventes det at kandidaten forklarer hvordan det i en prestasjonssituasjon vil melde seg et ønske om å oppnå suksess, og en angst for nederlag. Gode besvarelser redegjør også for de ulike leddene i Atkinsons likning, og viser hvordan endringer i faktorene vil kunne påvirke motivasjonen. Besvarelsen bør også få frem hvilke konsekvenser dette har for eleven i undervisningssituasjonen, og hvordan mange elever prøver å unngå nederlag, istedenfor å fokusere på læring.
• ✔ Det er også positivt om kandidaten nevner noen utfordringer ved å basere seg på en slik modell. Gode besvarelser knytter dette opp til elevens selvoppfatning, og problematiserer at modellen ikke tar hensyn til elevens attribusjoner.
Kortsvarsoppgave) Forklar begrepet prestasjonsmotivasjon og vis hvordan dette kan påvirke elever sin læringsprosess.
• ✔ Her ønskes en beskrivelse av begrepet prestasjonsmotivasjon, som handler om «en trang vi har til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard», eller en «spontan opptatthet av å gjøre ting bedre». Studentene bør trekke frem Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell, samt beskrive viktige aspekter og konsekvenser av denne teorien. Som minimum forventes det at kandidaten forklarer hvordan det i en prestasjonssituasjon vil melde seg et ønske om å oppnå suksess, og en angst for nederlag. Gode besvarelser redegjør også for de ulike leddene i Atkinsons likning, og viser hvordan endringer i faktorene vil kunne påvirke motivasjonen. Besvarelsen bør også få frem hvilke konsekvenser dette har for eleven i undervisningssituasjonen, og hvordan mange elever prøver å unngå nederlag, istedenfor å fokusere på læring.
• ✔ Det er også positivt om kandidaten nevner noen utfordringer ved å basere seg på en slik modell. Gode besvarelser knytter dette opp til elevens selvoppfatning, og problematiserer at modellen ikke tar hensyn til elevens attribusjoner.
"Motivating children to learn effectively: exploring the value of intrinsic integration in educational games", by Habgood, MP Jacob, and Shaaron E. Ainsworth. The Journal of the Learning Sciences 20.2 (2011): 169-206. PDF ::
Revelle, William, and Edward J. Michaels. "The theory of achievement motivation revisited: The implications of inertial tendencies." Psychological Review 83.5 (1976): 394.
Lecture on extrinsic motivation and delay discounting. ::
Click here or reload the Webpage.
John W Atkinsons Episodiske Motivasjonsmodell
Dette er en modell som analyserer en handlingssekvens fra et motivasjons-synspunkt. Her stiller han spørsmål om hvorfor en gitt aktivitet opphører og om hvorfor nettopp den nye aktiviteten tar over og ikke en ganske annen.
Atkinsons splitter opp motivasjons-begrepet i tre komponenter, forventning (”expectancy”), insentiv og motiv. Hver av de komponentene er igjen delt i to; tilnærmings- og unngåelsesmotiv, tiltreknings- og frastøtingsinsentiv og forventningen om å lykkes og forventingen om å misslykkes. Når de seks variablene kombineres kalles resultatet for motivasjon. Mestringsmotivasjon er altså:
Ser man på modellen i forhold til oppgavetype og oppgavens vanskelighetsgrad, vil modellen kun være gyldig for oppgaver av samme type men av ulik vanskelighetsgrad. I denne sammenhengen kan man studere hvordan faktorene samvirker. I praksis vil dette gi store begrensninger for bruk av modellen. ”strengt tatt bør vi også holde oss til aktiviteter som er nivådelt, og hvorutfallet på hvert nivå enten er at en greier eller at en ikke greier oppgaven – en nivådelt bestått/ikke bestått-oppgave, altså (Rand 2003:23)”.
I forhold til vanskelighetsgrad setter Atkinsons to forutsetninger: 1) At hvis sannsynligheten for å lykkes er PS, så sannsynligheten for å misslykkes det motsatte, altså PF = 1-PS. 2) Når man står ovenfor en veldig vanskelig oppgave (altså stor sannsynlighet for å misslykkes) vil skammen for å ikke klare den være liten, mens det vil være meget bittert å misslykkes med en enkel oppgave.
Når en person skal velge vanskelighetsgrad på oppgaven vil kommer også insentivverdien inn i bildet, personen må forutse en framtidig situasjon. De oppgavene som har størst insentivverdiene er det minst sjanse til å oppnå. De fleste velger derfor oftest en oppgaven av middels vanskelighetsgrad.
Personer med MS > MF vil velge en middels vanskelighetsgrad der resultatmotivasjonen er størst. Det forventes også at personen kommer til å jobbe hardes i gjennomførelsen av en slik oppgave. Om personen lykkes med denne oppgaven vil det foregå en forskyving av resultatmotivasjonene. Den middels vanskelige oppgaven blir sett på som litt enklere, som fører til at den noe vanskelige oppgaven også blir sett på som noe enklere. Om personen misslykkes vil det motsatte skje, nemlig at oppgavene vanskelighetsgrad øker. Det viser seg derimot gjennom aspirasjonsnivåforksning at man fortere hevere aspirasjonsnivået enn senker den.
”Prinsippet for alle prediksjoner med hensyn til valg av oppgave hos MS-dominerte personer er altså at den oppgaven som har en PS-verdi nærmest .50, vil bli valgt (Rands 2003:27)”.
Hos en person som er MF-dominert vil derimot resultatene være helt anderledes. Fordi resultatmotivasjonsresultatene er negative, skulle en person med MS < MF ikke velge noen av oppgavene. Om oppgaven likevel blir valg, er det ”extrinsic motivation” som her kommet inn i bildet, altså en annen motivasjon som ikke direkte knyttet til løsing av oppgaven. Ved valg av oppgave i denne situasjonen vil den vanskeligste og den letteste oppgaven stå som mest sannsynlig. Dette fordi ved valg av den letteste vil sannsynligheten for å misslykkes være minst, minst mens ved valg av den vanskeligste vil skammen med å misslykkes være minst.
Interaksjonen mellom (MS-MF) og PS viser at forskjellene mellom en sterkt motivert person og en svakt motivert person vises best ved gjennomførelsen av PS på .50.
Atkinsons splitter opp motivasjons-begrepet i tre komponenter, forventning (”expectancy”), insentiv og motiv. Hver av de komponentene er igjen delt i to; tilnærmings- og unngåelsesmotiv, tiltreknings- og frastøtingsinsentiv og forventningen om å lykkes og forventingen om å misslykkes. Når de seks variablene kombineres kalles resultatet for motivasjon. Mestringsmotivasjon er altså:
den vekkede tilstand hvor alle faktorer er virksomme, oppfatter Atkinsons som differansen mellom tendens til å søke suksess gjennom mestring (TS) og en tendens til å unngå nederlag og mislykking (T-F) og dette kan utrykkes som TS – T-F (Rand 2003:21).
Ser man på modellen i forhold til oppgavetype og oppgavens vanskelighetsgrad, vil modellen kun være gyldig for oppgaver av samme type men av ulik vanskelighetsgrad. I denne sammenhengen kan man studere hvordan faktorene samvirker. I praksis vil dette gi store begrensninger for bruk av modellen. ”strengt tatt bør vi også holde oss til aktiviteter som er nivådelt, og hvorutfallet på hvert nivå enten er at en greier eller at en ikke greier oppgaven – en nivådelt bestått/ikke bestått-oppgave, altså (Rand 2003:23)”.
I forhold til vanskelighetsgrad setter Atkinsons to forutsetninger: 1) At hvis sannsynligheten for å lykkes er PS, så sannsynligheten for å misslykkes det motsatte, altså PF = 1-PS. 2) Når man står ovenfor en veldig vanskelig oppgave (altså stor sannsynlighet for å misslykkes) vil skammen for å ikke klare den være liten, mens det vil være meget bittert å misslykkes med en enkel oppgave.
Når en person skal velge vanskelighetsgrad på oppgaven vil kommer også insentivverdien inn i bildet, personen må forutse en framtidig situasjon. De oppgavene som har størst insentivverdiene er det minst sjanse til å oppnå. De fleste velger derfor oftest en oppgaven av middels vanskelighetsgrad.
Personer med MS > MF vil velge en middels vanskelighetsgrad der resultatmotivasjonen er størst. Det forventes også at personen kommer til å jobbe hardes i gjennomførelsen av en slik oppgave. Om personen lykkes med denne oppgaven vil det foregå en forskyving av resultatmotivasjonene. Den middels vanskelige oppgaven blir sett på som litt enklere, som fører til at den noe vanskelige oppgaven også blir sett på som noe enklere. Om personen misslykkes vil det motsatte skje, nemlig at oppgavene vanskelighetsgrad øker. Det viser seg derimot gjennom aspirasjonsnivåforksning at man fortere hevere aspirasjonsnivået enn senker den.
”Prinsippet for alle prediksjoner med hensyn til valg av oppgave hos MS-dominerte personer er altså at den oppgaven som har en PS-verdi nærmest .50, vil bli valgt (Rands 2003:27)”.
Hos en person som er MF-dominert vil derimot resultatene være helt anderledes. Fordi resultatmotivasjonsresultatene er negative, skulle en person med MS < MF ikke velge noen av oppgavene. Om oppgaven likevel blir valg, er det ”extrinsic motivation” som her kommet inn i bildet, altså en annen motivasjon som ikke direkte knyttet til løsing av oppgaven. Ved valg av oppgave i denne situasjonen vil den vanskeligste og den letteste oppgaven stå som mest sannsynlig. Dette fordi ved valg av den letteste vil sannsynligheten for å misslykkes være minst, minst mens ved valg av den vanskeligste vil skammen med å misslykkes være minst.
Interaksjonen mellom (MS-MF) og PS viser at forskjellene mellom en sterkt motivert person og en svakt motivert person vises best ved gjennomførelsen av PS på .50.
Aktuell pensumlitteratur (listen er ikke uttømmende) :
• [1] Graham, Sandra, and Bernard Weiner. "Theories and principles of motivation." Handbook of educational psychology 4 (1996): 63-84.
• [2] Imsen, Gunn. (2001). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo. Universitetsforlaget.
• [3] Manger, Terje. "Motivasjon og læring". I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget, 2013.
• [4] Öztürk, Elçin Ölmezer. "Contemporary motivation theories in educational psychology and language learning: An overview." The International Journal of Social Sciences 3.1 (2012): 33-46.
• [1] Graham, Sandra, and Bernard Weiner. "Theories and principles of motivation." Handbook of educational psychology 4 (1996): 63-84.
• [2] Imsen, Gunn. (2001). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo. Universitetsforlaget.
• [3] Manger, Terje. "Motivasjon og læring". I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget, 2013.
• [4] Öztürk, Elçin Ölmezer. "Contemporary motivation theories in educational psychology and language learning: An overview." The International Journal of Social Sciences 3.1 (2012): 33-46.
Comentario » Comments »»» Blogger Facebook Disqus